D ekke så ofte d skjer. Så denne gang fikk æ d me mæi. Sist d skjedde va i år 2000. Hos oss ble 60% av sola dekt. Va litt tøft å se. Måtte jo se gjennom sånne svarte brilla selvsagt. Æ og Roar tok hundan og ongan til Svein me oss og gikk ut til Storvikeidet for å overvære d hele.
Vi va jo spent om vi fikk sedd nåkka, for d va jo sagt at d kom til å være endel skya i nord.
Så vi venta og venta, venta og venta......
![]() |
| Roar, Simon, Aiko, Kara og Line |
![]() |
| Storvika, utsikt fra selve Storvikeide mot Kielva. |
![]() |
| Simon e klar for solformørkelsen..... |
![]() |
| Line og Kara e og klar. :) |
Aiko venta og.....men han va vel egentli mest opptatt av Kara...ho lukta så godt....1 tme med konstant hyling og klaging.
Og vi holdt nesten pusten, for d va skya...men plutselig va alle skyan borte, og sola va fremme - med sin måne - og dermed kunne Ødegårds begivenhet starte - Midnattsolformørkelsen. D va litt tøft.
![]() |
| Sånn ser den ut uten de svarte brillan..... Og øverst ser dåkker kordan d ser ut med de svarte brillan. Utrulig hm... |








Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar