Naturkrefter

Det snør det snør, tiddeli bom

Gikk fra jobb i dag og fikk se mitt aller første sneras.....og ka e vel da mer naturlig enn at mitt tidsfordriv i dag skal handle om NATURKREFTER. Tenkte å ta for mæi d æ har opplevd.....mitt syn på d...ikke alle har samme syn, d e absolutt sikkert. D vil du nok skjønne etterhvert.

Altså, gikk fra jobb og bort til brakkeriggen æ bor på, og der hørte æ plutselig et bulder og brak, rett bak brakka...vakke no stort ras altså, men arti likevel å se d....se kordan det starte høyt oppe og bare rulle nedover fjellsia, tar me seg d meste av buskas på sin vei. Og når farta har stoppa litt opp og fjellet blir mer bevokst av trær, så stoppe hele greia i en dunge. Det kom ikke helt ned den her gangen. Det her va et lite ras.

Høre d sner mye hjemme, heldivis har vi ikke fjell som får d til å rase rundt øran som her nede. Æ sitt her i Vadheim, høre på nyhetan, les avisan. I hvert et holl av en plass her nede har d jo gått ras så dem sitt innesperra, og nån steds e faktisk folk tatt av ras og har overlevd. Andre steds æ bilen tatt på sjøen og en mann har omkommet. Nei, æ e gla æ bor her æ bor, selv om dem sir vi sner ned, der e kaldt og lite fint vær om sommern. Heller d en konstant frykt for ras om vintern.

Et anna naturfenomen e VIND. Som du ser av bildet - litt krusninger på sjøen. Seilbåten e klar for å sette ut. Og æ va klar med......men klar for d som måtte komme, d va æ IKKE. FYTTI RAKKERN AT D GÅR AN Å TA SÅ FEIL. Vi va to båta som sku sette avgårde, over Skagerak. Fint vær sku vi ha, vi sku seile, vi sku sole oss, vi sku spise god mat, drikke litt vin, lære å seile....me andre ord, ha en fantastisk tur. Hadde man tatt sjøsyketabletter. Nisj da.....d treng man ikke, har jo ikke blidd sjøsyk før, koffer sku d skje nu???? Hahaha....sjøsyka d e for pingler.....

Vi kom litt utpå, og vinden tok raskt tak i båten. D blei friskt. Men d va fortsatt behagelig...snart sku vi spise...for måtte jo få i oss no mat....men ikke før tenkt tanken så økte vinden på....som et hån....og økte enda mer....og enda mer...og vi blei grønner og grønnere alle mann..vakke mye matløst i nåen av oss...Må flire når æ tenke tilbake på hele greia. Men over Skagerak sku vi....det blåste opp til liten STORM. Ubehagelig...men likavel spektakulært. Æ lå bakerst i båten, mer eller mindre hang over rekka, av en grunn som æ ikke orke komentere her engang, og så ned i havet - for, for mæi va det her det store havet. D va gråsvart. Bølgan skvulpa opp i mot mæi, vaska mæi i ansiktet. Æ snudde mæi og så opp mot himmelen, den va grå den og....og der va pinade mæi sjøen og...i lufta....så æ feil, men nei....fikk hele havet i hode...d va sjø, æ va våt....og ren ;)
Og sånn gikk turen, opp og ned...havet nede, vi oppe på en bølgetopp, og havet over oss, og vaska oss. D va helt UTRULI. Ja syk va æ, men herregud, for en naturopplevelse. Se naturen herje sånn me oss...føle d på kroppen. At d e mulig...vi e nån små ubetydelige skapninga...vet dåkker d. Flere gang tenkte æ at om æ dør nu, så e d ikke så nøye....men d va en herlig opplevelse...på tross av d som va ille...men d e faktisk glemt...æ huske bare naturen som viste seg på sitt verste for mæi. D e d som har brent seg fast. Havet som rulle i mot mæi me all sin kraft. HÆRLIG!
Følte mæi liten da vi putra der ute, midt i Skagerak og vi krysse foran danskebåten.....et merkelig syn. :-) MEN D HER VA EN HÆRLIG OPPLEVELSE PÅ TROSS AV D MINDRE BEHAGELIGE.

Ellers har vi sol og varme - d e nåt som de fleste bare ELSKER, ja æ e gla i sol og varme, men d må ikke bli for varmt. Og kan ikke si æ har vært Sydenlandenes beste kunde. Vært der en gang, kaller den turen selvvalgt tortur - av sine grunner, som æ ikke skal komme me her. Men sol og varme e godt.

Sol, sne, vind, hav......naturen e fantastisk.